Historien

Fløen ligger i Bergenhus bydel, i søndre ende av Store Lungegårdsvann. Området der parsellhagen nå ligger, har vært drevet siden vikingtiden. I nyere tid har det vært skolehage her.

I dag er Fløen parsellag en samling av borimot 90 hageflekker som drives av ivrige hobbydyrkere i Bergen. Parsellaget ble etablert i 1981, og er nå den eneste parsellhagen i Bergen kommune. Beliggenheten er ideell, i de solrike bakkene opp mot Haukeland, bare tjue minutter fra Bergen sentrum.

Fløen har med sin beliggenhet alltid vært nært knyttet til byens sentrum og historie. Allerede på 1000-tallet var området bebodd. Da førte Fløenbakken opp til kongsgården Alrekstad, som lå der Alrek studenthjem befinner seg i dag. Parsellhagene var bosatt av treller som jobbet på kongsgården.
Fra slutten av 1700- og frem til 1900-tallet spilte Fløenbakken en betydelig rolle for byen. Fløen ble den første forstaden til Bergen og fungerte som del av hovedfartsåren inn til sentrum.

SKOLEHAGEN
Fløen skolehage
Årstad/Fløen skolehage ble tatt i bruk for første gang i 1914 og var den første som kom i drift i Bergen. Opprinnelig ble hagen overlatt til fem folkeskoler med til sammen 350 elever. I 1928 overtok Haukeland skole arealene, og frem til 1935 var det seks folkeskoler som nyttet skolehagen i Fløen.
Høsten 1949 måtte skolehagen avgi 4,3 mål av arealet til boligtomter. Etter dette var brukerne redd for å miste resten av skolehagen, kanskje ikke helt ubegrunnet. Heldigvis ble det ingen flytting av skolehagen, men senere er både den og andre skolehager i Bergen avviklet. I dag er altså arealene til skolehagen i Fløen omgjort til parsellhager.

Hva dyrket de i skolehagen?
Fløen skolehage
Jenter og gutter ble inndelt i partier. Vanligvis besto hver gruppe av 14 til 17 elever fra samme skole. Vårarbeidet ble utført av elever i 6. klasse som så kunne høste avlingene om høsten når de gikk i 7. klasse. Barna måtte lære redskapsbruk og arbeidsteknikk. Reddik, nepe, kålrot, rødbeter, persille, gulrot, sukkererter, løk, blomkål, salat, gresskar, poteter og blomster var noe av det som ble sådd eller plantet. Hvert parti hadde ansvar for eget felt og de fulgte en felles plan for å holde orden i plantefelt og på veier.
Kilde: Skolehagen i Fløen (Bergen Byarkiv)

http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/skolehagen-i-floen/

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s