Parselltradisjonen

Ressurs
I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, sted for å dyrke egen mat og et fristed.
Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.

Kolonihage i Oslo. Foto: Norges kolonihageforbund

Kolonihage i Oslo. Foto: Norges kolonihageforbund

Kolonihagevirksomheten har altså en mer enn 100 år lang historie i Norge. Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker. De skal oppleves som en viktig ressurs  for lokalmiljøene.
Oslos eldste gjenværende parsellhage, på Ekebergløkka, ble etablert i 1917.
Dette skriver Oslo kolonihager på sine nettsider: ”Vi er åpne parker for byens befolkning, og områdene skal holde høy standard. Kolonihagene er derfor for dem som vil delta i et fellesskap og har tid til å bidra også utenfor sin egen port. Og her mener vi bidrag i vid forstand; både med hammer og spade, men også med organisasjonskunnskap, regnskapsføring, og sosiale aktiviteter. Alt dette er nødvendig for at hagen skal gå rundt.”

Matauk
Fløen Parsellag startet som skolehage i 1914. Bergens siste kolonihage lå på Slettebakken. De første hyttene ble bygget i 1934, og hver parsell var på 300-400 kvadratmeter. I 1978 ble de siste hyttene revet, og i dag er det bare noen bærbusker, murer og rester av veier som forteller om kolonihagene i Bergen.

Med tiden har matauk-aspektet blitt mindre viktig. Nå er det i økende grad rekreasjon, sosialt samvær og hygge som er det sentrale. Elisabeth Heggland Urø, hageblogger og fylkesleder for Hageselskapet Hordaland tror likevel etterspørselen etter parsellhager handler om en økonomisk usikkerhet: – Mange sier til meg at de vil ha muligheten til å dyrke sine egne grønnsaker, i tilfelle krise. De har lyst til å kunne klare seg selv.

Mange drømmer om egendyrkede, økologiske grønnsaker og urter. Men langt fra alle har en egen hage eller balkong. Derfor er behovet for parsellhager stort og underdekket i de største norske byene.

Interessen har eksplodert
I fjor vår hadde Oslo 19 etablerte parsellhageområder med til sammen rundt 1000 parseller. De fleste på 50 kvadratmeter eller mindre. Da Herligheten urbane hage åpnet i Bjørvika i 2013, stilte 3800 personer seg på venteliste for å få én av de 100 palle-parsellene på fem kvadratmeter.
– Jeg har aldri opplevd maken til entusiasme og energi, sa prosjektets leder, Anne Beate Hovind til BT Magasinet,
På forsommeren i fjor sto nærmere 1000 på venteliste i de etablerte parsellhagene i Oslo, ingenting var ledig. Dette er langt mer enn en dobling siden 2010, da 400 ventet. Det er ikke uvanlig å vente i mange år på å få tildelt en liten jordlapp.

Slik er det også i Fløen Parsellag.
­– Interessen har eksplodert. Vi har aldri hatt så mange på venteliste før, forteller styreleder Knut Sætersdal.
De få heldige som fikk tildelt parsell i år, har ventet tålmodig siden 2011. Da ventelisten passerte 100 navn, satte styret midlertidig stopp. I snitt blir det nemlig bare frigjort 5-6 parseller hvert år.

Engelske parsellhager. Foto: Wikipedia

Engelske parsellhager. Foto: Wikipedia

Til sammenligning finnes det mer enn 60.000 kolonihager i Danmark. De fleste er «overnattingshaver», der det er tillatt å bo hos sommeren. Spesielt i Tyskland og Polen er det mange parsellhager, men de finnes også i stort antall i Nederland, Danmark, Sverige og USA. I England har de hatt «allotment gardens» fra midten av 1700-tallet og det er fortsatt aktivitet i alle kolonihagene i London og andre byer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s