Parselltradisjonen

Ressurs
I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, sted for å dyrke egen mat og et fristed.
Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.

Kolonihage i Oslo. Foto: Norges kolonihageforbund

Kolonihage i Oslo. Foto: Norges kolonihageforbund

Kolonihagevirksomheten har altså en mer enn 100 år lang historie i Norge. Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. Hagene skal fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker. De skal oppleves som en viktig ressurs  for lokalmiljøene.
Oslos eldste gjenværende parsellhage, på Ekebergløkka, ble etablert i 1917.
Dette skriver Oslo kolonihager på sine nettsider: ”Vi er åpne parker for byens befolkning, og områdene skal holde høy standard. Kolonihagene er derfor for dem som vil delta i et fellesskap og har tid til å bidra også utenfor sin egen port. Og her mener vi bidrag i vid forstand; både med hammer og spade, men også med organisasjonskunnskap, regnskapsføring, og sosiale aktiviteter. Alt dette er nødvendig for at hagen skal gå rundt.”

Matauk
Fløen Parsellag startet som skolehage i 1914. Bergens siste kolonihage lå på Slettebakken. De første hyttene ble bygget i 1934, og hver parsell var på 300-400 kvadratmeter. I 1978 ble de siste hyttene revet, og i dag er det bare noen bærbusker, murer og rester av veier som forteller om kolonihagene i Bergen.

Med tiden har matauk-aspektet blitt mindre viktig. Nå er det i økende grad rekreasjon, sosialt samvær og hygge som er det sentrale. Elisabeth Heggland Urø, hageblogger og fylkesleder for Hageselskapet Hordaland tror likevel etterspørselen etter parsellhager handler om en økonomisk usikkerhet: – Mange sier til meg at de vil ha muligheten til å dyrke sine egne grønnsaker, i tilfelle krise. De har lyst til å kunne klare seg selv.

Mange drømmer om egendyrkede, økologiske grønnsaker og urter. Men langt fra alle har en egen hage eller balkong. Derfor er behovet for parsellhager stort og underdekket i de største norske byene.

Interessen har eksplodert
I fjor vår hadde Oslo 19 etablerte parsellhageområder med til sammen rundt 1000 parseller. De fleste på 50 kvadratmeter eller mindre. Da Herligheten urbane hage åpnet i Bjørvika i 2013, stilte 3800 personer seg på venteliste for å få én av de 100 palle-parsellene på fem kvadratmeter.
– Jeg har aldri opplevd maken til entusiasme og energi, sa prosjektets leder, Anne Beate Hovind til BT Magasinet,
På forsommeren i fjor sto nærmere 1000 på venteliste i de etablerte parsellhagene i Oslo, ingenting var ledig. Dette er langt mer enn en dobling siden 2010, da 400 ventet. Det er ikke uvanlig å vente i mange år på å få tildelt en liten jordlapp.

Slik er det også i Fløen Parsellag.
­– Interessen har eksplodert. Vi har aldri hatt så mange på venteliste før, forteller styreleder Knut Sætersdal.
De få heldige som fikk tildelt parsell i år, har ventet tålmodig siden 2011. Da ventelisten passerte 100 navn, satte styret midlertidig stopp. I snitt blir det nemlig bare frigjort 5-6 parseller hvert år.

Engelske parsellhager. Foto: Wikipedia

Engelske parsellhager. Foto: Wikipedia

Til sammenligning finnes det mer enn 60.000 kolonihager i Danmark. De fleste er «overnattingshaver», der det er tillatt å bo hos sommeren. Spesielt i Tyskland og Polen er det mange parsellhager, men de finnes også i stort antall i Nederland, Danmark, Sverige og USA. I England har de hatt «allotment gardens» fra midten av 1700-tallet og det er fortsatt aktivitet i alle kolonihagene i London og andre byer.

Reklamer

Ett svar til Parselltradisjonen

  1. Aida Karin Tengren Hansen sier:

    Hei! Fløen parellag ble startet våren 1981, da Bystyret i høsten 1980 fant ut under budsjett- behandlingen at de ikke hadde penger til å betale lærene for å være med eleven i skolehagen etter skoletid.
    Så våren 1981 ble Fløen Parselleg startet av Bergen Kommune. De avertert i Bergens Tiende etter
    folk som ville ha parsell i Skolehagen i Fløen. De som var interessert kunne ringe til avdelingen Fritid Kultur Kirke i Kommunen, så ville vi bli satt på liste for å få parsell. Mange ville ha parsell så det ble fort fult av parselldyrkere. Det ble arangert tildelingsmøte om våren. Den var det 42 parseller, noe delt parseller så vi var mellom 50 og 60 parsell brukere. størrelsen på parsellen
    var 50m2 til 100m2.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s